World Winner Show 2005
Enhver utstillers drøm!

”Tenk å få være med på det der da!” kom det fra Alice like etter World Winner Show 2004, etter å ha lest utallige artikler om begivenheten. Slik begynte Italia-drømmen vår, som etter hvert skulle vise seg å bli til virkelighet.

Tekst: Lene Aklestad & Alice Reiten
Se her for flere bilder!

Rabiesvaksinering og blodtesting var unnagjort, ny burpynt sydd, flybillettene bestilt. Alt var klart til avreise, og den store Italia-drømmen skulle endelig realiseres. Vi var fire smånervøse damer og to (om mulig) enda mer nervøse katter som stod klare ved gaten. Ivrige som vi var, ble flybillette bestilt allerede i januar, så det var ikke noe problem å få kattene med i kabinen.

Vi merket raskt at vi ikke var de eneste med en Italia-drøm i magen, da flyet var stappfullt av andre kattedamer (og et heller beskjedent antall menn). Flyturen tok ca 2 ½ time, og tidelig fredag ettermiddag landet vi i Milano. Der sto heldigvis transporten vår videre klar og ventet på oss. Bra var det, for med alle de smugene og smale gatene vi kjørte gjennom, er vi hellig overbevist om at vi ville ha rotet oss bort allerede i første landsbykryss!

Fredag ettermiddag hadde vi planer om å utforske Biellas shoppingfasiliteter, men skjønte raskt at her måtte det bli endring i planene. ALT var stengt, lukket og låst! Italienerne har nemlig et avslappet forhold til tid, bl.a. har de 4-5 timers siesta ut på ettermiddagen. I stedet for shopping ble vi dermed sittende på en liten kaffebar, som var som tatt ut av Roberto Benignis film ” La Vita è bella”. Etter en lang og slitsom dag var dette en fin avslutning før den o'store dagen.

Katter og kaos
Lørdagen startet tidlig – veldig tidlig – på grunn av skyssen. En time etter avtalt avgangstid dukket bussen endelig opp. Det var dette med Italienere og deres forhold til klokken da…

Det som møtte oss i utstillingshallen var kaos, mennesker fra alle nasjoner så like forvirret ut, men det viste seg etter hvert at arrangørene hadde full kontroll. Det var satt opp innsjekkingsbord som var inndelt etter land og språk. De nordiske landene var samlet ved samme bord, og en hyggelig svensktalende dame tok seg av innsjekkingen.

Veterinærkontrollen bestod av 11-12 italiensk-talende veterinærer. Her var det med andre ord ikke fullt så enkelt å gjøre seg forstått, spesielt ikke for oss litt sære og vanskelige nordmenn som er pålagt å gi echinococcus-kur under tilsyn av veterinær.

Neste steg – å finne frem til burene. Ikke gjort i en fei, med tanke på at de 1111 kattene som deltok, var plassert i to separate haller. Etter hvert skjønte vi at kategori 1 og 2 skulle være i hovedhallen, mens kategori 3, 4 og 5 skulle være i den minste hallen.

Burene var plassert ut i ringer. Meningen var nok at hver ring skulle bestå av samme rase/kategori, men noe må ha gått svært galt under planleggingen, for dette var ikke tilfelle! Vi fant da frem til slutt, og fikk rigget opp den splitter nye burpynten. Burene var en del mindre enn de norske, men det ble bra like vel.

Endelig kunne vi begynne å se oss om. Vi kunne formelig høre at standene ropte på oss. De var mange, de var store og de var velfylte! Vi kunne lett fylt opp en lastebil med huler, serviser, klær, pelsprodukter, bilder, smykker, klokker, lommebøker, håndklær, leker, kloremøbler… Ja, alt en kattefrelst kan drømme om!

Let the show begin!
Showet startet med en presentasjon av de 19 dommerne, før de fant sine respektive dommerbord. Bedømmelsene ble gjort på en grei måte, der det ble en slags bære selv/assistent bærer frem-kombinasjon. Eierne bar kattene frem til en sperring foran dommerbordet, og så tok assistenten over. Dette gjorde at (nesten) alle katter kom frem til dommeren i god tid, og det ble veldig fin flyt i bedømmingen. Assistentene var også veldig profesjonelle.

Birmaen vi hadde med oss var Alices GIP (N)Effectrix Bilbo, en bruntabby kastrert hannkatt. Han ble bedømt av Elisabeth Steinhauser (Aus).

”Bilbo hadde konkurranse, og med en gang jeg så i katalogen skjønte jeg at han var i trøbbel. Konkurrenten lød nemlig navnet GIP EC WW'04 Krishna Von Achor DSM.
Katten var fantastisk fin. Ikke så alt for ulik Bilbo i pels og farge, men han hadde perfekte sokker og et flott hode. Det jeg likevel følte var den største forskjellen var uttrykkene deres. Mens Bilbo fortsatt ser litt ung og barnslig ut, hadde Krishna et klokt og deilig uttrykk. Dommen ble som forventet Ex. 2 for Bilbo, men med den konkurransen var det faktsik helt greit! For the record kan jeg jo også nevne at katten nå kan legge til WW'05 i den fine tittelen sin.”

Det var 88 katalogførte birmaer, og 3 av disse var norske. Aina og Erik Einar Eriksen hadde med to av sine katter; EP CH Bastic of Sembelance(N) DSM og EP CH SW'04 Scott of Sembelance(N). De ble begge BIV, samt at Bastic ble nominert til panel.

Med så mange utstillere er det klart at man kunne se mye forskjellig burpynt. Her var alt fra drøm i rosa, fortryllende tyll og røff cord til triste vegg til vegg-tepper fra bunn til topp. Felles for de aller fleste burene var at de var utstyrt med myggnetting på fremsiden, for å beskytte katten mot klåfingrede tilskuere. (Jeg gikk selv til innkjøp av en slik netting, og det føltes faktisk veldig betryggende).

En ting som overrasket oss var kvalitetene på kattene. Det varierte fra dårlige typede katter til soleklare vinnere. Det er med andre ord ingen grunn til å la seg skremme fra å delta på et så stort show som World Winner.

Lørdag kveld skilte vi lag; Alice dro på gallamiddag sammen med en liten gjeng nordmenn, mens Lene og resten av reisefølget fant seg en italiensk restaurant. Der etter bar det rett i seng.

We are the champions
Søndag morgen orket vi ikke å vente på bussen, så vi tok like så godt taxi til utstillingshallen. Siden ingen av våre katter var nominert, brukte vi dagen på å gå gjennom standene atter en gang, fotograferte våre favorittkatter, samlet visittkort og knyttet kontakter.

Vi var tidlig ute med å kapre oss gode plasser ved scenen der panelet skulle gå av stabelen. Premiebordet bugnet av flotte pokaler, og alt var klart for et forrykende show, bokstavlig talt. For hver World Winner som ble kåret ble scenen røyklagt mens ”We are the champions” runget over høyttaleranlegget. Da var det vanskelig å holde tårene tilbake, i hvert fall for noen av oss.

Første norske katt som skulle til pers var EP GIC WW'04 Noble Pendragon Of Rubicon (kat. 3). Forventningene var skyhøye, og spenningen blant de norske tilskuerne var til å ta og føle på. Noble skuffet ikke og kan nå legge til WW'05 i sin tittel.

Denne suksessen gjorde ikke forventningene til EP/CH Bastic of Sembelance(N) noe mindre. Vi krysset fingrene og heiet han frem alt vi var gode for, men dessverre ble han slått på målstreken av tidligere nevnte Krishna Von Achor. Vi vil like vel presisere at det var en stor prestasjon å bli nominert, da kategori 2 var den desidert største kategorien med ca 460 katter.

Panelet ble avsluttet med premieutdeling hvorpå katt og eier tok en seiersrunde på catwalken.

Levde drømmen opp til forventningene?
Ja! Det vil vi absolutt påstå. Denne turen vil sitte i minnet vårt lenge. Vi anbefaler alle interesserte å reise på et World Winner Show minst en gang i livet. Om det er med eller uten katt spiller liten rolle, det er opplevelsen i seg selv som er verdt å ta med seg.

Hvem vet, kanskje møtes vi i Maastricht til høsten?